Hva er et postkort verdt?

Verdien på et postkort avhenger av flere ulike faktorer. Alder, motiv, frankering, stempling og ikke minst kvalitet har innvirkning på verdien. I utgangspunktet kan det være greit å vite at de aller fleste norske postkort vil ha en forventet salgspris på noen få kroner, kanskje et par tikroninger. Derimot er det enkelte kort som oppnår vesentlig høyere priser ved salg. I denne artikkelen vil vi se litt nærmere på noe av det som kan bidra til at et postkort er særlig ettertraktet blant samlere – og dermed oppnår høyere priser.

Hvor gammelt er kortet?

Det kan være greit å ha en formening av hvor gammelt kortet er. I tilfeller der kortet er brukt, kan en selvfølgelig få en indikasjon på alder ved å se når kortet er poststemplet. Litt vanskeligere er det hvis kortet ikke er brukt, eller hvis det ikke er mulig å lese eller tyde datoen på stempelet. Vi skal ikke dykke ned postkortets historiske utvikling i denne artikkelen, men vi tar med oss et par enkle ting en kan se etter for å kunne anslå alderen til et postkort.

Småformat og storformat

Når en beveger seg inn i postkortenes verden treffer en raskt på betegnelsen små- og storformat postkort. Dette er betegner den faktiske størrelsen på kortet. De eldste kortene fra århundreskiftet 1800/1900-tallet og frem til ca. 1930/40-årene ble utgitt i en størrelse på ca. 9 x 14 cm (småformat). I 1930/40-årene gikk en etter hvert over til den størrelsen vi kjenner fra moderne postkort på ca. 10 x 15 cm (storformat).

Eksempel på et småformat (9 x 14 cm) og et storformat (10 x 15 cm) postkort i forhold til hverandre. Foto: postal.no

Delt og udelt bakside

Hvis du har et småformat postkort kan du ved å se på baksiden med god sikkerhet anslå om kortet er produsert før eller etter 1905. Frem til 1905 ble nemlig kortene produsert med det som gjerne kalles «udelt bakside». Kun mottakerens navn og adresse skulle skrives på baksiden, mens hilsen eller melding til mottaker da skulle skrives på forsiden av kortet. Etter 1905 fikk postkortene derimot to felt på baksiden. De to feltene skulle brukes til hhv. mottakers navn og adresse på høyre og hilsen eller melding til mottaker på venstre halvdel.

Eksempel på småformat postkort med hhv. udelt og delt bakside. Hvis kortet har udelt bakside betyr det vanligvis at kortet er produsert før 1905. Foto: postal.no.

Motivet

Postkort kan ha alle tenkelige motiver. Ulike typer motiv kan også være av interesse for andre grupper enn rene postkortsamlere. Dette bidrar til å øke etterspørselen, og dermed øker verdien. Kort som har motiv med landskap og bebyggelse kan eksempelvis ha stor lokalhistorisk verdi. Kort som avbilder båter, biler, trikk eller tog er også populære motiv som appellerer til mange samlere.

Postkort med motiv fra Lebesby i Finnmark fra ca. år 1900. Kort med motiv fra dette området er svært uvanlige. Dette kortet ble solgt på auksjon i 2022 for kr. 2.700,- + salær til tross for noe slitasje. Foto: Skanfil Auksjoner AS.
Saaheim Jernbanestasjon med vogner og folk. Eksempel på kort med svært ettertraktet motiv for mange samlere. Dette kortet ble solgt på auksjon i 2022 for kr. 2.700,- + salær. Foto: Skanfil Auksjoner AS.

Kunstnerkort

En del kort som er tegnet av kjente kunstnere vil også kunne oppnå gode salgspriser. Flere av disse omtales kjerne som «kunstnerkort», og er ofte signert av kunstneren på forsiden, eventuelt er kunstneren angitt på baksiden. Eksempelvis er jule- og nyttårskort tegnet av identifiserte kunstnere et populært samleområde.

Kunstnerkort. Et sjelden nyttårskort tegnet av Kjell Aukrust tidlig i hans karriere. Kortet er i god stand, og ble solgt på auksjon i 2022 for kr. 5.400,- + salær. Foto: Skanfil Auksjoner AS.

Baksiden – frimerke og stempel

Det er fort gjort å glemme baksiden når en sitter og blar gjennom en bunke med gamle postkort, men for mange samlere kan baksiden av kortet være vel så interessant som forsiden. På baksiden finner en (foruten adressen til mottaker og en hilsen fra avsender) gjerne også et frimerke og ett eller flere stempler som forteller hvor kortet ble sendt fra og hvilken vei det har reist frem til mottakeren. Denne posthistoriske informasjonen kan bidra til å gjøre et ellers ganske vanlig postkort mer verdifullt. Et kort med uvanlige stempler (eksempelvis fra små bygdepostkontorer eller skip) kan oppnå svært høye priser.

Dette postkortet har en helt «vanlig» forside med naturmotiv, men på baksiden ser vi at postkortet er stemplet med 3-ringsstempel «235». Dette stempelet ble brukt på «S/S Strømmen» og er svært uvanlig. Den sjeldne avstemplingen dro derfor salgsprisen helt opp til kr. 24.000,- + salær da det ble solgt på auksjon i 2023. Foto: Skanfil Auksjoner AS.

Hva er et postkort verdt?

Som nevnt innledningsvis vil de aller fleste postkort ha en forventet salgspris på noen få kroner eller tikroninger. Likevel finnes det en del kort der ute som kan ha svært høy verdi, og med denne artikkelen håper jeg at du har fått noen tips til hva du kan se etter i postkortbunken og hvilke type kort det kan være greit å få sjekket opp med erfarne samlere eller forhandlere.

Husk også at tilstanden på postkortet er avgjørende for verdien. Ta godt vare på kortene – gjerne i album eller plastlommer som er produsert til formålet. Unngå å få rifter, bretter, flekker eller søl på kortene da dette reduserer verdien betraktelig.

Anbefalt litteratur

Ønsker du å sjekke opp videre kan jeg anbefale følgende litteratur som du gjerne finner på nærmeste bibliotek eller hos en firmerkeforhandler:

  • Norgeskatalogen Postal. Katalog som har oversikt over poststempler brukt i Norge samt en vurdering av sjeldenhetsgraden på disse.
Del dette innlegget med dine venner…

Skribent: Rune Hemnes