Er frimerker mest verdt stemplet eller ustemplet?

Et vanlig spørsmål fra de som for første gang beveger seg inn i filateliens spennende verden er om frimerkene har høyest verdi når de er ustemplet eller når de er stemplet. Svaret er egentlig ganske enkelt, nemlig at det ikke finnes en generell regel for dette. La oss ta en rask titt på hvorfor det er slik, men la oss først rydde litt i noen begreper du bør ha kontroll på.

Postfrisk, ustemplet eller ubrukt?

Et postfrisk frimerke er et frimerke som ikke er stemplet (er uberørt) på fremsiden, og som fortsatt har lim på hele baksiden. Det betyr at baksiden heller ikke har flekker uten lim. Det er betegnelsen på et frimerke som er i samme tilstand som når det kom fra trykkeriet. I norske frimerkekataloger blir denne kvaliteten ofte forkortet med to stjerner ** eller xx. Internasjonalt, for eksempel på eBay, blir de ofte forkortet med MNH som står for «Mint Never Hinged».

Eksempel på forkortelser brukt i norsk priskatalog

Et ustemplet eller ubrukt frimerke er fortsatt ikke stemplet (er uberørt) på fremsiden, men limet på baksiden kan inneholde rester etter eller merker etter frimerkehengsel (en festemetode brukt for å feste frimerker i album i tidligere tider). I norske frimerkekataloger blir denne kvaliteten ofte forkortet med én stjerne * eller x. Internasjonalt blir de ofte forkortet med MH som står for «Mint Hinged».

Eksempel på hengselrest

Et ustemplet eller ubrukt frimerke uten lim er fortsatt ustemplet/uberørt på forsiden, men kan mangle all lim på baksiden. Dette kan være frimerker som har vært i bruk på brev, men som har unngått å bli truffet av et stempel. Når de så ble vasket av konvolutten mistet de all lim på baksiden. I norske frimerkekataloger blir denne kvaliteten ofte forkortet med én stjerne i parentes (*) eller (x). Internasjonalt blir de ofte forkortet med MNG som står for «Mint No Gum».

Stemplet, hjørnestempel, fullstempel, prakt eller lux?

I norske frimerkekataloger blir et frimerke i stemplet kvalitet ofte forkortet med en sirkel o. Internasjonalt, eksempelvis på eBay, blir de gjerne betegnet som «Used».

At et frimerke er hjørnestemplet vil si at stempelet er plassert fint i hjørnet av frimerket. Særlig rundt midten av 1900-tallet var det populært blant frimerkesamlerne å ha hjørnestemplet merkene sine.

Hjørnestempel

At et frimerke er fullstemplet vil si at en på selve frimerket er i stand til å lese hele stedsnavnet og datoen på stempelet. Stempelet kan være sideveis eller opp-ned i forhold til motivet på frimerket, det viktigste er at hele stempelet kan leses. Dette er svært populære merker blant de som ikke bare samler frimerkene, men også på selve stemplene. Gjerne lokalhistorisk fra et visst geografisk område.

Fullstemplet (sideveis)

At et frimerke er praktstemplet betyr at stempelet har truffet frimerket ganske midt på senter (med litt slingringsmonn) og at det er slått samme vei som motivet på frimerket (avvik på ca. 15 grader til en av sidene kan aksepteres).

Praktstempel (litt for svakt avtrykk og for stor helling til å kalles luksus)

For at et frimerke skal få betegnelsen luksus-stemplet, må hele stempelet være lesbart, sentrert midt på frimerket og helt rettvendt. Det er mange frimerke- og hjemstedssamlere som samler på luksus-stemplede frimerker, så merker i denne kategorien har hatt en sterk prisøkning de siste årene. De omsettes ofte for summer langt over hva frimerket i seg selv står oppført til i katalogene.

Pent luksusstemplet merke

Stemplet eller ikke – hva er mest verdt?

Verdien på et frimerke – som det meste annet – bestemmes altså av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Hvis vi ser på de aller eldste norske frimerkene så er det svært få av disse som har overlevd til i dag i postfrisk eller ustemplet tilstand. Samtidig er det veldig mange som ønsker å få tak i de få merkene som har overlevd uten å bli brukt. Det betyr at disse frimerkene som regel har en høyere verdi som postfrisk/ustemplet enn som stemplet.

Ser vi derimot på frimerkene utgitt under okkupasjonen av Norge mellom 1940 og 1945 så ble det trykket opp mengder med frimerker som i stor grad bar preg av nazistisk propaganda. Da okkupasjonen var over i 1945 var det fortsatt store mengder av disse frimerkene som aldri var blitt brukt. Mange nordmenn valgte bevisst å ikke benytte propagandamerkene på sine brev, og i tillegg ble mange av disse frimerkene ugyldige som porto etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Det resulterte i at millioner på millioner av disse lå ubrukte på lager. Samtidig var det relativt få som var blitt brukt som faktisk porto under okkupasjonen. I dag fører nettopp denne situasjonen til at postfriske frimerker fra 2. verdenskrig som regel er vesentlig mindre verdt enn frimerker fra samme periode som er stemplet med korrekt dato.

NB! Det er viktig å merke seg nettopp det sistnevnte – frimerkene skal være stemplet med «korrekt» dato. Tenk for eksempel at du kan kjøpe hele ark med 100 ubrukte frimerker fra krigen til en pris på 4 kroner per merke. Samtidig er de i følge katalogene stemplet verdt 45 kroner stykket. Er det da så enkelt at en kjøper et ubrukt ark til 400 kroner, stempler merkene og selger de videre for 4.500 kroner? Nei, dessverre. For frimerker som har høyere verdi som postfrisk enn som stemplet gjelder det at stempelet skal vise korrekt bruksdato for at frimerket skal oppnå verdien som stemplet.

Så hva blir konklusjonen?

Når alt kommer til alt må en derfor sjekke hver enkelt utgave i frimerkekatalogene om det er postfriske eller stemplede merker som har høyest verdi. Dette avhenger som nevnt blant annet av hvor mye av opplaget som faktisk har blitt brukt brukt i den tiden det aktuelle frimerket var i bruk. Omstendighetene rundt krigsmerkene som beskrevet tidligere er bare ett av flere eksempler på hvordan ulike faktorer spiller inn på verdien.

[ Gratis online frimerkekatalog med priser for Norge og Norden finner du her ]

Del dette innlegget med dine venner…

Skribent: Rune Hemnes